Stor historie på vei: Bakgrunn om Tysklands gullreserver – 1200 tonn fortsatt lagret ved New York Fed. Tyskland har verdens nest største offisielle gullreserver (etter USA), med totalt rundt 3 350–3 360 tonn. Historisk sett ble mye av dette lagret i utlandet etter andre verdenskrig av sikkerhetsgrunner. I en stor repatrieringsinnsats i 2013–2020 hentet Bundesbank tilbake omtrent 674 tonn totalt: 300 tonn fra New York (fullført før skjema i 2017) og 374 tonn fra Paris. Den opprinnelige planen hadde som mål å ha 50 % av reservene i Frankfurt innen 2020, noe som ble oppnådd. Per siste status gjenstår en betydelig mengde i USAs estimater, som peker på rundt 1 200–1 236 tonn fortsatt hos New York Fed. Nåværende utvikling (per slutten av januar 2026) De siste dagene (spesielt 24.–28. januar 2026) har det vært en økning i mediedekning og offentlig press: Fremtredende tyske økonomer (inkludert personer som Emanuel Moench) og grupper har eksplisitt rådet til eller krevd full eller akselerert hjemsendelse, med henvisning til et «kolossalt tillitstap» i USA. Viktige grunner som oppgis: Geopolitisk og politisk usikkerhet under president Trump, inkludert hans «uforutsigbarhet», nylige tolltrusler/eskaleringer mot europeiske allierte (f.eks. på EU-varer, forbindelser til Sør-Korea, osv.), og bredere transatlantiske spenninger (f.eks. kommentarer om Grønland, handelskriger). Frykt for at det ikke lenger er trygt eller klokt å lagre så mye nasjonal rikdom i et «risikabelt» utenlandsk hvelv. Noen lovgivere (f.eks. Marie-Agnes Strack-Zimmermann) har oppfordret regjeringen til å utvikle en rask hjemsendelsesplan. Overskrifter som «Vårt gull er ikke lenger trygt i Feds hvelv'» (Kitco) og «'Repatrier gullet': Tyske økonomer anbefaler uttak fra amerikanske hvelv» (The Guardian) har forsterket dette. Dette fremstilles som en styrking av Tysklands/Europas strategiske uavhengighet midt i forhandlinger om dedollarisering og synkende tillit til USAs forvaltning.